Tips for riktig inngjerding

Er gjerde et søknadspliktig tiltak?

Gausdal kommune legger til grunn at oppsetting av gjerde ikke er et søknadspliktig tiltak så lenge inngjerdet område er tråd med reguleringsbestemmelsene i den reguleringsplanen som gjelder for din eiendom. Hvis du ønsker å sette opp gjerde i regulerte områder hvor det ikke er tillatt med gjerder - eller sette opp gjerde som er større enn det som tillates i reguleringsbestemmelsene - må du sende søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.

Andre har gjerdet inn tomta si, hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme?

Det vil nok mest sannsynlig skyldes at det er ulike reguleringsplaner tomtene ligger i eller at andre har satt opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene.

Hva skjer om man setter opp gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene?

Dersom man setter opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene, risikerer man ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Plasttråder/strømgjerder uten tilsyn, og strømgjerder som ikke er påkoblet strøm, vil også kunne følges opp av Mattilsynet med hjemmel i dyrevelferdsloven. Plan- og bygningsloven åpner for at man kan søke om ettergodkjenning for noe man har bygget – det er dog ikke selvsagt at man får tilgivelse istedenfor å be om tillatelse. Ved ulovlighetsoppfølging kan det fattes vedtak med pålegg om å fjerne eller flytte gjerdet. Etterkommes ikke pålegget kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven fatte vedtak om overtredelsesgebyr.

Er det noen krav til gjerdets utforming?

Se bestemmelsene i reguleringsplanen i ditt område. I de fleste reguleringsbestemmelser er det satt krav til at gjerdet skal være skigard eller annet tregjerde. Dette fordi det er ønskelig at hyttene har gjerder som er i stil med byggeskikk og områdets karakter, og for å tydeliggjøre at plast-/strømgjerder ikke er ønskelig.

Hva med strømgjerde, som enkelte har satt opp?

Strømgjerde krever daglig tilsyn og det må til enhver tid være tilkoplet strøm. Det vil si at man som hytteeier kan sette opp et midlertidig strømgjerde når man er tilstede på eiendommen, og ta det ned i sin helhet når man forlater hytta. Det er en stor risiko for at dyr, både beitedyr og ville dyr, henger seg fast i denne typen gjerder og blir pint i hjel.

Hva med inngjerding av større områder?

Ved inngjerding av større områder blir beiteretten avskåret. Dette har blitt tillatt i noen få områder f.eks. rundt golfbaner og i sentrumsområdet på Skei, og rundt større næringsområder/ fjellstuer. For at slik inngjerding skal kunne tillates er man avhengig av at beiterettshaverne er innforstått med tiltaket og evt. blir kompensert for tapt beiterettighet. Beiterettshavere i utmark er ikke pliktige til å bidra til denne typen gjerder.

For at slik fellesinngjerding skal kunne tillates må ansvar for vedlikehold av gjerdet og skjøtsel av fellesområder være plassert. Det må anlegges grinder eller ferister i veger. Allmenheten må påse at grinder blir lukket ved ferdsel gjennom slike for at slike fellesgjerder skal fungere. Dette er noen av grunnene til at inngjerding av større hytteområder ikke er vanlig i Norge.

I spørsmål om gjerding må det tas hensyn til beiterett i utmarka og hytteeierens behov for skjerming. I nyere reguleringsplaner for hytteområder er det som oftest fastsatt regler for utforming og størrelse på gjerder. Ulike reguleringsplaner har derfor ulike regler ut fra når de ble vedtatt.

"Gjerdebestemmelser i reguleringsplaner skal sikre beiteareal og skjerme noe areal hvor beitedyrene ikke har tilgang. Bestemmelsene skal sikre at beitedyr ikke går seg fast i eller innenfor gjerdet.  De skal også sikre at allmennheten kan ferdes relativt fritt i området, og at det ikke framstår som privatisert", opplyser Landbrukskontoret for Lillehammerregionen.