Tips for riktig inngjerding

Er gjerde et søknadspliktig tiltak?

Gausdal kommune legger til grunn at oppsetting av gjerde ikke er et søknadspliktig tiltak så lenge inngjerdet område er i tråd med reguleringsbestemmelsene i den reguleringsplanen som gjelder for din eiendom. 

Hvis du ønsker å sette opp gjerde i regulerte områder hvor det ikke er tillatt med gjerder - må du sende søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.

Det samme gjelder dersom gjerdet ikke er i tråd med reguleringsplanen, for eksempel ved at det overstiger tillatt arealgrense eller er i strid med utforming, plassering og materialbruk. Slike tiltak krever dispensasjon. Kommunen gjør oppmerksom på at det føres en restriktiv praksis i slike saker. Gjerder som overstiger fastsatte arealgrenser vil som hovedregel ikke bli godkjent, blant annet av hensyn til likebehandling og intensjonen bak bestemmelsene i reguleringsplanen.

Andre har gjerdet inn tomta si, hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme?

Det vil nok mest sannsynlig skyldes at det er ulike reguleringsplaner tomtene ligger i eller at andre har satt opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene.

Hva skjer om man setter opp gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene?

Dersom man setter opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene, risikerer man ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan i slike tilfeller fatte et vedtak om pålegg om retting av gjerde og ileggelse av tvangsmulkt, som innebærer å fjerne eller rette gjerdet slik at det bringes i samsvar med gjeldende bestemmelser. 

Er det noen krav til gjerdets utforming?

Reguleringsplaner har også stilt noen krav til gjerdets utforming, og det er derfor viktig å undersøke hva som gjelder for din eiendom.

Bakgrunnen for dette er blant annet hensynet til byggeskikk og områdets karakter, samt å tydeliggjøre at det er forbudt med bruk av plast- og strømgjerder.

Reguleringsbestemmelsene vil også normalt inneholde nærmere krav til arealgrense, høyde og plassering av gjerde, blant annet av hensyn til beitedyr.

Av hensyn til ferdsel for beitedyr bør gjerder oppføres med en avstand på minimum 3 meter fra eiendomsgrense.

Der hvor reguleringsplaner stiller krav om at gjerdet ikke skal virke «dominerende», menes at det skal ha en naturlig farge og ikke fremstå som skjemmende for omgivelsene.

Med «vedlikehold» av gjerder menes tiltak for å bevare gjerdet slik at det til enhver tid er i tilfredsstillende og fungerende stand. Hjemmelshaver er ansvarlig for vedlikehold av gjerdet. Gjerder som ikke vedlikeholdes kan kreves fjernet.

I de fleste reguleringsplaner er det kun tillatt med gjerder i trematerialer. Oppføring av strømgjerde, eller annet gjerde bestående av tau eller plastråd, vil derfor være i strid med bestemmelsene. 

Hva med strømgjerde, som enkelte har satt opp?

Strømgjerde er ikke tillatt i hytteområder. Det er en stor risiko for at dyr, både beitedyr og ville dyr, henger seg fast i denne typen gjerder og blir pint i hjel. Oppføring av slike gjerder kan også bli fulgt opp av mattilsynet med hjemmel i dyrevelferdsloven.

Strømgjerder skal kun brukes ved landbruksformål og krever daglig tilsyn. 

Hva med frittstående gjerde, på kun én eller flere sider?

Åpen inngjerding, det vil si at én eller flere sider av gjerdet står åpne, er ikke i tråd med formålet bak bestemmelsene og vil normalt ikke bli godkjent.

Formålet med inngjerding er å skjerme et avgrenset område, for eksempel inngangsparti, biloppstillingsplass, terrasse eller for å danne en “tunløsning” mellom bygninger. Gjerdet skal derfor fremstå som en lukket avgrensning. 

Frittstående gjerder vil derfor normalt ikke være i tråd med reguleringsplanenes bestemmelser. 

Hva med inngjerding av større områder?

I Skei sentrum kan det godkjennes oppføring av gjerder for større fellesområder, men slike tiltak er søknadspliktige.

Hovedregelen utenfor Skei sentrum er at det ikke er tillatt å gjerde inn større fellesområder. Reguleringsplanene legger i stedet til rette for at den enkelte hytteeier kan oppføre gjerde på egen eiendom, forutsatt at dette skjer i samsvar med gjeldende bestemmelser. For små tomter anbefales det å søke om felles inngjerding.

Ved inngjerding av større områder blir beiteretten avskåret. Dette har blitt tillatt i noen få områder f.eks. rundt golfbaner og i sentrumsområdet på Skei, og rundt større næringsområder/ fjellstuer. For at slik inngjerding skal kunne tillates er man avhengig av at beiterettshaverne er innforstått med tiltaket og evt. blir kompensert for tapt beiterettighet. Beiterettshavere i utmark er ikke pliktige til å bidra til denne typen gjerder.

Videre forutsetter felles inngjerding at ansvar for vedlikehold av gjerdet og skjøtsel av fellesområdene er avklart. Det må også etableres grinder eller ferister i veger, og allmennheten må sørge for å lukke grinder ved ferdsel. Dette er noen av årsakene til at inngjerding av større hytteområder ikke er vanlig i Norge.

Ved vurdering av gjerding må det foretas en avveining mellom hensynet til beiterett i utmark og hytteeiers behov for skjerming. I nyere reguleringsplaner er det som regel fastsatt bestemmelser om utforming og omfang av gjerder, men disse varierer mellom planene avhengig av når de er vedtatt.
 

"Gjerdebestemmelser i reguleringsplaner skal sikre beiteareal og skjerme noe areal hvor beitedyrene ikke har tilgang. Bestemmelsene skal sikre at beitedyr ikke går seg fast i eller innenfor gjerdet.  De skal også sikre at allmennheten kan ferdes relativt fritt i området, og at det ikke framstår som privatisert", opplyser Landbrukskontoret for Lillehammerregionen.