Ord og uttrykk

Kommunedelplaner kan utarbeides for bestemte områder (areal), tema eller virksomhetsområder (fagområder). De skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel eller konkretisere arealbruken for et avgrenset geografisk område. Kommunedelplan er en overordnet plan og viser ulike arealbruksformål med ulike farger i plankartet. De har samme juridiske status som kommuneplanen og det er krav om å lage planprogram etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Før tiltak/utbygging kan ta til er det som oftest satt krav (i bestemmelsene) om reguleringsplan for de ulike områdene i kommunedelplanen.

Før man skal lage en plan, som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, må man fortelle offentligheten hvordan man har tenkt til å gjennomføre planprosessen. Det kalles for et planprogram. En kommuneplan, og en områdereguleringsplan, skal alltid ha et planprogram. Planprogrammet forteller om formål, planprosessen, mulighet til medvirkning, alternativer og behov for utredninger. Krav til hva et planprogram skal inneholde, og når det er nødvendig å utarbeide det, er beskrevet i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.

Reguleringsplan er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealkart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
En reguleringsplan kan utformes som områderegulering eller detaljregulering.

Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes der det er krav om slik plan i kommuneplanen, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte avklaringer av arealbruken. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder, som bygges ut gjennom små, private detaljreguleringer. Områderegulering utarbeides av kommunen.

Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Både kommunen og private kan utarbeide detaljregulering, men disse utarbeides som oftest av private aktører.

Når det er behov for å oppgradere eksiterende planer brukes begrepene rullere eller revidere en plan.

Fortettingspotensial brukes for å beskrive det fremtidig mulige arealet som kan bebygges. Arealpotensialet består typisk av ledige arealer, eller arealer som ligger brakk. Det kan også være arealer med utdatert arealbruk, slik som eldre næringsbebyggelse eller infrastrukturanlegg. Det kan også være arealer hvor gjeldende bruk har en vesentlig lavere utnyttelse enn det stedets karakter, rolle og funksjon tilsier.

Fortetting kan også være at det åpnes for å bygge mer på et areal enn det var der tidligere. Det kan bygges mellom eksisterende bebyggelse eller at man «bytter ut» små eller lave hus med større eller høyere hus. Resultatet blir at det bygges tettere.

Når vi transformerer et område, bruker vi dette området på nye måter. Ved en transformasjon kan et område for eksempel gå fra å være et næringsområde til å bli et fritidsboligområde.

Plankart er i dag utarbeidet digitalt slik at de kan vises på ulike elektroniske plattformer. Plankartet er juridisk bindende for arealbruken. Avvik fra gjeldene plan krever endring av planen eller dispensasjon fra vedtatt plan.

 Klikk her for kart.

Enhver arealplan har en planavgrensning – et definert område som planarbeidet foregår innenfor og etter vedtak; hvor planen har virkning/gyldighet. Når en planavgrensning er varslet kan denne avgrensningen reduseres i omfang, men ikke økes uten nytt varsel om oppstart.

Planbestemmelser er juridisk bindende og angir hva som er tillatt/ikke tillatt generelt i planområdet og hva som er forutsatt/krevd for de ulike arealformålene som er vist i plankartet. Retningslinjer kan vise anbefalinger og/eller utdyping av bestemmelsene for forståelse/tolkning eller for å vise den politiske holdning.

Alle arealplaner skal ha en planbeskrivelse, som beskriver hva planen går ut på og hva som er vurdert undervegs i prosessen. I hovedsak tekst, men også illustrasjoner, tabeller og figurer slik at intensjoner og konsekvensvurderinger kommer fram.

Konsekvensene (positive og negative) som følger av planforslaget/planen skal framstilles etter en fastsatt metodikk. Hvilke planer som skal ha KU er fastsatt i lov og forskrift. Overordnede planer og planer som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal ha KU.

Alle arealplaner skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (forkortet ROS-analyse). Denne analysen skal avklare at foreslått arealbruk er vurder med hensyn på naturfare (ras, flom,skred) og annen ytre påvirkning, men også andre sikkerhetsaspekter som for eksempel trafikksikkerhet og forurensningsfare.

I større planer er det vanlig at man tidlig i prosessen foretar en siling av innspill/forslag til nye områder eller endret arealbruk. Dette for å avgrense eller avvise foreslåtte områder slik at det man går videre med i planprosessen er de områdene som er i tråd med nasjonale, regionale eller kommunale styringsdokumenter og føringer før man utarbeider konsekvensutredning og planforslag.

En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om å utvikle et område i tråd med kommunal arealplan. Utbyggingsavtaler mellom kommune og grunneier/utvikler gir forutsigbarhet for områdeutvikling. Frivillige avtaler, forankret i kommunestyrevedtak, kan omfatte infrastruktur og boligpolitikk, men ikke sosial infrastruktur.