Til deg som har vært utsatt for en alvorlig hendelse

Vi mennesker reagerer ulikt. Noen reagerer umiddelbart, mens andre kan få reaksjoner etter flere måneder. Begge deler er normalt.

Reaksjoner kan avhenge av alder, tidligere belastninger, erfaringer og personlig sårbarhet. I tillegg kan en stresset hverdag eller vanskelig livssituasjon forsterke reaksjonene.

Hvem er vi?

Kommunens psykososiale kriseteam kan bistå deg og dine når ulykken har rammet.

Vi vil bidra med omsorg og støtte. Vi kan bidra til å tilrettelegge ditt og familiens nettverk slik at du som rammet skal ha mulighet til mestring. Vi kan være med på å skape trygghet og orden i en vanskelig situasjon.

Det psykososiale kriseteamet hjelper til rett etter en alvorlig hendelse. Vi tilpasser oss hvert tilfelle, men oftest vil vi etter omtrent et par uker hjelpe deg videre til andre dersom det fortsatt er behov for støtte. Vi tar uansett kontakt igjen etter litt tid for å høre hvordan det går.

Vanlige reaksjoner

I en akutt situasjon kan kroppen bli aktivert for flukt, kamp eller bli handlingslammet. Noen vil reagere med sjokk i kortere eller lengre tid. I en sjokktilstand faller evnen til å ta innover seg hva som har skjedd midlertidig bort. I en periode kan man oppleve å være skvetten, tiltaksløs eller svært urolig. Nervesystemets reaksjon på stress kan gi seg utslag i hjerteklapp, pustevansker, svimmelhet, svetting og kraftløshet. Dette er normalt og ikke farlig, og det vil avta med tiden.

Muskelspenninger, søvnforstyrrelser og konsentrasjon

Stress og krisesituasjoner kan øke spenningen i muskulaturen, noe som kan oppleves som stivhet i nakke, skuldre, eller øvrig muskulatur. Muskelspenninger kan også være hodepine eller flere forskjellige plager. Vanskeligheter med innsovning, urolig søvn, mareritt eller økt søvnbehov er ikke uvanlig. Matlysten kan endre seg ved økt eller redusert appetitt.

Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse kan oppstå den første tiden. På flere områder kan det påvirke evnen til arbeid, bilkjøring og lesing.

Uvirkelighet eller sjokk

Mange har en følelse av uvirkelighet, som gradvis erstattes av mer realistiske virkelighetsoppfatninger. Når inntrykk og følelser blir for sterke, er det i en periode vanlig å ubevisst ta avstand fra det som har hendt. Dette er en naturlig reaksjon. Virkeligheten vender gradvis tilbake etter hvert som man tar innover seg det som har skjedd.

Tristhet og selvbebreidelser

Når sjokkfasen er over og konsekvensene av hendelsen går opp for de involverte, reagerer mange med tristhet og fortvilelse. Noen opplever plagsomme selvbebreidelser. De kan resultere i skam og skyldfølelse. Det kan være lett å stille urimelige krav til seg selv. Man kan tenke at man burde visst bedre eller forutsett hva som kom til å hende. For eksempel kan det etter brå dødsfall være greit å minne seg selv på at sist man møtte den forulykkede, visste ingen at det skulle bli det siste møtet.

Uro, sinne og sorg

Angst, uro og redsel kan være knyttet til gjenopplevelser av hendelser, eller til tanker om hva som kunne ha skjedd. Oppmerksomhet for uventede lyder eller bevegelser er ikke uvanlig.

Økt grad av frustrasjon, sinne og humørsvingninger er vanlig. Sinne kommer ofte til utrykk overfor nærstående personer.

Sorgreaksjoner er knyttet til opplevelse av tap, for eksempel av nære pårørende. Sorg kan også være knyttet til tap av posisjon i familien eller samfunnet for øvrig, tap av håp eller av en forventet framtid.

Andre reaksjoner

Noen opplever ikke de vanlige krisereaksjonene. Dette kan også kjennes vanskelig og føre til skyldfølelse eller skam. Det er viktig å akseptere også manglende reaksjoner som normalt

Støtte til barn og ungdom

De minste barna reagerer nødvendigvis ikke på selve hendelsen, men på konsekvensene og at de voksne oppfører seg annerledes enn det barna er vant til. Dette kan skape utrygghet og uro. Forsøk å få rede på hva barnet har oppfattet, og forklar med enkle ord hva som har skjedd. Foreldrerollen kan være krevende i en krisesituasjon. Barn kan ubevisst gå inn i en voksenrolle, påta seg skyld og ansvar for hvordan de voksne har det i sorgen - noe de bør spares for.

Husk at barn skal fortsatt få være barn selv om familien er i en krevende situasjon. Barn sørger ofte annerledes enn voksne og går gjerne mer ut og inn av sorgen. Ulike barn reagerer forskjellig. Hovedregelen er at ingenting er riktig eller galt.

Slik skapes trygghet for barn

• Voksne som formidler ro og stabilitet.
• Ærlig og saklig informasjon om det som har skjedd.
• Beskyttelse mot unødige påkjenninger og inntrykk
• Forutsigbarhet - både følelsesmessig og ved så langt som mulig å opprettholde daglig rutiner som er kjent for barnet. Herunder skole, fritidsaktiviteter og andre positive innslag.
• Vær åpen for barnet reaksjoner, lytt til dem og gi støtte.
• Forsøk å unngå unødige atskillelse mellom barnet og nære omsorgspersoner.
• Vær positiv - formidle håp.
• Forklar at barn aldri har ansvar for det som har skjedd.
• Forklar at barn ikke har skyld i endret reaksjonsmønster hos foreldre, slik som tristhet eller humørsvingninger.

Ungdom er i en overgangsfase. De kan ha reaksjonsmønstre både som barn og voksne. Venner er av stor betydning i denne alderen. Forventinger knyttet til sosialt samvær, prestasjoner på skole og fritid kan oppleves utfordrende. Etter en krise kan konsentrasjonsevnen svekkes og karakterene gå ned i en periode.

Ungdom er også inne i en løsrivningsprosess, der de som ledd i en naturlig utvikling orienterer seg mer bort fra hjemmet. Ungdom og voksne kan derfor ha ulike behov for samvær etter en krise.