Rus i ungdomstiden

Når rusen er en del av hverdagen tar den plass, mye plass. Bekymringer, frustrasjoner, redsel og søk etter løsninger er noe av fokuset, og tid til å tenke på egne behov og seg selv eksisterer for de fleste ikke. Samtidig vet vi at for å være den ressursen vi trenger å være, fungerer vi best som foreldre når vi også tar vare på oss selv.

Å være foreldre eller annen nær pårørende til en ungdom som ruser seg, kan medføre mange og sterke følelser. Felles for mange foreldre er opplevelsen av skam, skyld, sinne, fortvilelse og bekymring. Stigmatisering fra andre foreldre, miljøet rundt og samfunnet gjør det vanskelig å dele og viste hvor man er. De negative holdningene fra andre kan føre til isolasjon og tilbaketrekning fra det sosiale liv, og også at andre trekker seg unna.

Når det stormer som verst kan det oppstå uventede eller akutte situasjoner knyttet til rusbruk. Hendelser hvor det kan være vanskelig å holde hodet kaldt og følelsene tar overhånd. Som mor eller far er vi ikke trent i dempende kommunikasjon eller krisehåndtering, og plutselig står vi midt i det, en eskalerende situasjon som kanskje blir akutt.

Mange pårørende synes det er utfordrende å navigere i et tungt og kanskje stort system. Det kan være vanskelig å vite hvor man kan henvende seg når man trenger hjelp og råd. Barn har rettigheter, det har også pårørende og det kan være nyttig å vite hva de er. Taushetsplikt, samtykke og tverrfaglig samarbeid kan være barrierer som gjør det vanskeligere å være foreldre til et barn i rus. Hvordan gå fram på best mulig måte for å få det vi trenger som foreldre, både tidlig, midt i og i et etablert rusforløp.

Å kjenne til de ulike rusmidlene og deres virkning kan gi større forståelse av de unges valg og adferd. Forståelse av symptomer, rusadferd og rusens funksjon og de konsekvenser den kan ha, kan være en god støtte når vi skal møte unge med rusutfordringer.

Det er alltid mye å hente i å snakke sammen om konkrete situasjoner. Gjenkjennelse, normalisering er god støtte og dukker ofte opp i samtale med likesinnede. Nye blikk og nyanser på situasjonen kan gi bredde og større forståelse i situasjonene. Som foreldre har dere ulike erfaringer fra ulike situasjoner og kan være nyttig å høre om fra andre foreldre. Vi har et sett med caser knyttet til kjente problemstillinger som dere kan møte som foreldre til en med rusutfordringer. Her er det bare å dele tanker og erfaringer med hverandre.

Å kjenne til ungdomsmiljøet der dere bor gjøre det lettere å følge med og forstå det som skjer blant de unge. Trender både i sosialt liv og rusmidler gir viktig informasjon og grunnlag for dialog med de unge, og også med andre foreldre/nettverk.

Om en i familien ruser seg, påvirker det hele familiedynamikken. Ofte ser man at det som tar mest plass, er den som ruser seg og de konsekvensene det får. Søsken, egentid som foreldre og sosialt liv må ofte vike. Rusen kan slite ut en hel familie på ulike måter. Den som ruser seg, sliter også ofte med dårlig samvittighet som legger seg oppe på allerede utfordringer de er i.

Foreldre vil dele, høre og snakke med andre foreldre i samme situasjon. Denne kvelden møtes vi med åpent sinn. Kanskje har det vært en hendelse i lokalmiljøet vi ønsker å snakke om eller tidligere temaer vi ikke ble helt ferdige med. Kanskje ønsker vi som foreldre å høre andres erfaringer på konkrete situasjoner vi er i. Kvelden settes sammen med det som gruppen der og da er opptatt av.

Å sette grenser kan være en utfordring som foreldre. Først må vi vite om hvilken grenser vi vil sette og hvorfor vi vil sette den, det er en viktig sortering. Deretter skal vi som foreldre kommunisere dette uten å møte alt for mye motstand, og om vi lykkes også på en måte som kan skape noe forståelse. Så var det å stå i prosessen etterpå, var jeg for streng eller skulle grensen vært litt snillere …. Så kommer lett skyldfølelsen, usikkerheten og tvilen på om jeg er god nok som mor eller far.