Om motorikk og fysisk aktivitet i Gausdalsmodellen
Aktivitet for alle og tiltak for de få er et overordnet prinsipp i arbeidet med motorisk aktivitet. Gausdalsmodellen skal bidra til at alle barn utvikler nødvendige fysiske og motoriske ferdigheter før skolestart, og at de utvikler en bevegelsesglede som kan vare hele livet.
Motorisk og fysisk aktivitet er godt innarbeidet i barnas hverdag i barnehagene våre. Det er et nært samarbeid mellom barnehagene og fysioterapeut, med besøk av fysioterapeut to ganger årlig, hvor fokus er på tilrettelegging for fysisk aktivitet inne og ute for alle barn. Temahjul (årshjul) for fin- og grovmotorisk aktivitet, felles idebank og samarbeidsmøter bidrar til kvalitet i arbeidet.
Hvorfor er motorisk og fysisk aktivitet viktig?
Motorikk er viktig for barn og unges deltakelse i aktiviteter, praktiske oppgaver og selvbilde. Livsstilssykdommer som inaktivitet og psykosomatiske plager gjør seg gjeldene i stadig yngre befolkningsgrupper. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal utvikling hos barn, for at de skal kunne utvikle fin- og grovmotorikk, muskelstyrke og kondisjon. Etablering av gode vaner i tidlig barnealder har stor betydning for helsen i voksen alder. Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet. Aktivitetsnivået synker frem mot ungdoms- og voksenalder, hvor halvparten av ungdommene og en tredjedel av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene (Folkehelseinstituttet 2020).
Sunne og gode måltider for barnehagebarn
Fra barnehageåret 2024 er sunn og god mat for barnehagebarn en ny satsing innenfor rammene av Gausdalsmodellen, i samarbeid mellom barnehagene, Frisklivssentralen, folkehelserådgiver og helsestasjonen. Det vil bli gitt nærmere informasjon.
Temabrev til foresatte
Foreldre mottar temabrev om ulike tema (motorikk, fysisk aktivitet og stillesitting, selvfølelse, søvn og hvile, mat og måltider) fra barnehage, helsestasjonen og fysioterapeut. Frisklivssentralen vil også bidra med å utarbeide temabrev om mat og måltider for barnehagebarn fra barnehageåret 2024.
Masterstudier om Gausdalsmodellen
Master i folkehelsevitenskap - med vekt på endringer av livsstilsvaner
Studien konkluderer med at Gausdalsmodellen er i tråd med folkehelseanbefalinger om tidlig intervensjon, tilbud til alle og utjevning av sosial ulikhet i helse. Den viser at motorisk aktivitet for alle barn i barnhagen bidrar til å forberede barn til skolestart og til en generell sosialiseringsprosess. Exploring the development of school readiness i kindergarten in Norway: A case study of the implemention of the Gausdal Model, Kari Larsson Finstad (2015).
Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge - med vekt på forebyggende arbeid
Studien viser at barna som har deltatt i Gausdalsmodellen med motorisk og fysisk aktivitet i barnehagene, har høy grad av motorisk kompetanse ved skolestart. En stor andel av barna i Gausdal viser motoriske ferdigheter over det som er forventet for alder og svært få viser ferdigheter under det som er forventet for alder. Studien konkluderer med at hele gruppen er løftet og de som trenger det mest har størst utbytte av Gausdalsmodellen. "Øving gjør mester": Gausdalsmodellens betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn, Inger Stalheim Thorsen (2016).